Mens vi venter på Pennys frillinger

Første trimester er over

I dag er det 24 dager siden første parring og en tredjedel av drektighetstiden er over. Vi har vært veldig spente på om Umeåturen har gitt resultater, men nå er vi ganske sikre på det.

Hun lukter fortsatt godt, men er tro mot sin Frille og avviser nye beilere høflig og bestemt. Pattene strutter, og vi fant ut at hun har to flere enn vi trodde, de to fremste har vært godt gjemt frem til nå – men nå strutter de.

Matlysten er ikke som før, spesielt ikke om morgenen så litt morgenkvalme er det nok. Hun har om mulig blitt ennå mer glad i tørt gress, og på morgenturene våre minner hun nå mer og mer om ei ku.
Penny krever ekstra kos, og hun som aldri gikk opp til soverommene i annen etasje før kommer villig opp for å få morgenkosen sin.

Det er egentlig fint, vi trodde hun ikke var så begeistret for de åpne trappene, men det er det tydeligvis ikke. Vi har nemlig tenkt at hun skal få bo i annen etasje med valpene den første tiden, for det er det roligste stedet i huset.

I helgen har vi vært på Norefjell og Penny har tatt sitt siste snøbad for sesongen, en svømmetur i Krøderen ble det også. Sommeren har kommet for fullt, det er 27 grader og både Penny og jeg synes det er varmt.

En tur på klubbhytta for å delta på Hønsecupen ble det også tid til. Med lite trening den siste tiden er vi begge veldig fornøyd med at vi dro i land 18 av 20 poeng. Øvelsen var sitt og bli med tennisballer og pelsdummier som forstyrrelser.

Det tar på å reise i 16 timer

Endelig hjemme igjen

Endelig skulle jeg få Penny hjem igjen. Mange gode krefter i Umeå under kyndig ledelse av Lena Hägglund hadde ordnet hjemreisen. Penny fikk sitte på med Lina og Mattias, som er i ferd med å flytte fra Gøteborg til Umeå, til Gøteborg og vi kunne hente henne der. For oss betød det mange mil og timer spart.

Forventningsfull og med godt selskap av co-pilot Anne-Sofie Kollevoll, bar det i vei.  Vi dro fra Oslo ved femtiden, da hadde Penny allerede vært underveis siden klokken ti på formiddagen. Teslan imponerte som vanlig, og vi koste oss mens vi fløt forbi køen i kollektivfeltet (haha). Og til de av dere som mener at Tesla ikke kommer med blinklys, kan Anne-Sofie bevitne at bilen faktisk har det.

Ladestopp, kaffestopp, planlagt softis-stopp (som det ikke ble noe av L), og langstopp med middag og shopping i Uddevalla. Jentene på tur vet å kose seg.

Utenfor IKEA i Gøtebrog klokken elleve om kvelden, kjører en grønn Passat stasjonsvogn inn på plassen – i den sitter Penny.  Jeg greier ikke å beskrive følelsen jeg hadde når hun hoppet ut av bilen og omfavnet (overfalt) først meg og så Anne-Sofie. Og deretter Lina og Mattias, som takk for skyssen.

Kaffe-, lade og luftestopp i Uddevalla, en liten stopp på Rygge og endelig er vi hjemme. Klokken er fire og solen er i ferd med å stå opp. Jeg har vært våken i 22 timer. Likevel kjennes det godt. Flokken er samlet. Og selv om Penny har hatt det veldig bra, tror jeg hun synes det er godt på være hjemme igjen også.

Så gjenstår det å se da – har kjærlighetsturen båret frukter (eller valper)? Vi håper jo det, og regner med at vi vil vite det i løpet av en drøy uke. Da kommer jordmorferdighetene og erfaringen til Annette virkelig til sin rett, og er vi heldige kan hun kjenne om det er noe der inne.

Det ble en lang parringstur, vi reiste allerede 27.april. Noen mener sikkert vi kunne funnet en hannhund i nærområdet. Og det er mange fine hannhunder her nede. Men når vi fant Frille, så på stamtavlen hans, så på den sammen med Penny sin. Så på bilder, hørte på beskrivelser av han – da var vi solgt. Han var dert RETTE.  Når ting stemmer på papiret og magefølelsen er der – ja da var det bare en vei – til Umeå.

Penny og Frille møttes første gang 28. april, deretter møttes de hver dag i seks eller sju dager. Det var ingen ting å si på lysten og innsatsen, men de mest vellykkede parringene var 1. og 3. mai. I så fall er termin 3. eller 4. juli.

Badesesongen har startet

Mens vi har testet badetemperaturen i vårt ferieparadis i Pilar de La Horadada i Spania, meldes det om at Penny dette året har startet badesesongen i Umeå. Bildene fra Umeå er tatt av Emma Petterson.  Det ser ikke ut som om hun lider noen nød langt hjemmefra sammen med sine nye venner Krusa og Pippi.

Penny er en typisk flat, og en typisk flat elsker vann. Og om vannet er kaldt eller varmt, rent eller møkkete, ferskt eller salt- nei det spiller ingen rolle. Har du med deg en flat på tur finner den alltid vann. De har en egen nese for det.

Og akkurat det er det viktig å tenke på når du får en flat i hus. Hvem skal bestemme om den får lov til å gå i vannet eller ikke. Visstnok er det søtt når en liten valp tar sin første svømmetur. Men mitt råd er vær forsiktig. Flatten kan svømme, flatten elsker vann - ikke la det ta overhånd. Det er ikke morsomt når du ikke kan gå tur forbi et vann uten at hunden piper og drar.

Penny piper ikke heldigvis, hverken ved vann eller i andre situasjoner, men jeg skulle ønsket at hun var roligere ved vann. Hun er veldig ivrig og vil ut. Derfor bruker jeg mye tid på å gå forbi vann uten at hun får bade. Vi kan sette oss ned ved vannet, og bare sitte der og se. Uten å gjøre noe. Og noen ganger, sannsynligvis altfor ofte, får hun bade, andre ganger ikke.

Det å trene ro ved vann er viktig, ikke bare om du skal trene jakt. Men det er hyggelig å ha muligheten til å ta med seg hunden ut på tur ved et vann eller på en strand en herlig sommerdag, og vite at hunden kan slappe av og ha en god dag sammen med familien sin. Uten mas - det er godt både for to og firbeinte.

Og - i morgen kommer Penny hjem, forhåpentligvis med noen hemmeligheter i magen sin. :-)

Penny med sine nye romvenninner. f.v O´Flanagan Lockers Blend (Pippi), Caballus Evclusive Slam (Krusa) og Penny

Årets første bad både for to- og firbente

I følge rapportene fra Umeå trives Penny godt der oppe blant sine nye svenske venner. Hun bor sammen med Pippi, Krusa, Emma og Theodor. Pippi heter egentlig O´Flanagan Lockers Blend og Krusa heter Caballus Evclusive Slam.

Penny har satt seg som mål å lære sine svenske venner noen skikkelige flatkunster, og det ser ut som hun lykkes. Pippi har begynt å gå rundt og bære på sko. Nå håper jeg bare Penny lærer Pippi hvordan hun skal hente riktig par og hvordan skoene settes pent på plass igjen.

I dag har Jan og jeg slappet av på stranden i Mil Palmeras og tatt årets første sjøbad. Penny har også tatt sitt første bad, i Umeå.  Litt kaldere der, men ryktene sier at hun var en av sju retrievere som benyttet enhver anledning og enhver dam til å bade. Det er jo sommer!

Har igjen fått mange flotte bilder som er tatt av Lena Hägglund. Jeg har alltid trodd at det å ta bilder av svarte hunder er vanskelig – og det er det kanskje. Men når Lena tar bildene ser det lett ut. Og når Lena er så heldig å få en svigerdatter Emma, som også er en habil fotograf blir det tatt mange fine bilder av hundene.

Vi har lenge lurt på hvordan vi skal få Penny hjem. Har liten lyst til å kjøre den lange veien oppover igjen – for det er langt. Har heller ikke veldig lyst til å sette henne på et fly, siden vi håper hun bærer på noen små. Men nå ser det ut som om det løser seg.

Lina og Mattias skal flytte fra Gøteborg til Umeå, og de kjører til Gøteborg mandag og kan ta med Penny. Så mandag kveld reiser jeg sannsynligvis til Gøteborg og får Penny hjem.

Gleder meg veldig til å få henne hjem igjen, for selv om jeg nyter hvert minutt av ferien i Spania uten barn og hund – er det noe viktig som mangler.

Nye bilder av Frille

I dag har Lena vært nede ved elven og tatt nye bilder av Frille. Han er i full pels og det blåste, men fin er han, ikke sant? 

Med vind i halen

Fortsatt i Sverige

Har fått rapport fra Umeå. Etter flørtingen i dag var Penny veldig opptatt av å leke. Hun fant en kvist og forsøkte å få Frille med på leken.

Men etter å ha hatt seg en til to ganger hver dag siden lørdag får vi vel være fornøyd med innsatsen. Det må da bli noen valper når de har hatt seg i sju dager? Det høres nå ganske voldsomt ut, men samtidig tenker jeg at det er jo nettopp sånn det ville vært hvis de var sammen hele tiden.

Da hadde de hatt seg hver gang de hadde lyst, og slappet av mellom slagene! og det er jo nettopp det de har gjort - og selv om de ikke har vært sammen hele tiden - er det ingen som har tvunget dem til paring. De har nå vært svært så villige begge to.

Lena rapporterer at det er meldt fint fotovær til uken, så jeg regner med at det kommer nye bilder av både Penny og Frille.

De blir selvfølgelig lagt ut her - så det er bare å følge med.

Løpetiden er nok over

Den 1. mai fikk vi en grei paring, men når vi først hadde reist så langt var det viktig for oss å få en til. Når Lena og hennes hyggelige familie sa at Penny kunne bli igjen der oppe ble det sånn. Så vi kjørte den lange veien nedover uten hund.
Rapportene fra Umeå tyder på at Penny koser seg, hun bor hos Lenas sønn og svigerdatter sammen med en annen flat og en curlie og stortrives.

Og hun møter Frille hver dag!

Tusen takk til alle i Umeå for maken til gjestfrihet har vi ikke opplevd. Lena og familie, Bo, Frille og familie, Inger Johanne Stockinger og ansatte på hennes veterinærklinikk. Maken til hyggelige og gode folk skal du lete lenge etter.

Neste uke reiser jeg på ferie til Spania, men uken etter kommer Penny hjem, forhåpentligvis med mange små hemmeligheter i magen sin.

Vi reiser hjem uten Penny

Den 1. mai fikk vi en grei paring, men når vi først hadde reist så langt var det viktig for oss å få en til. Når Lena og hennes hyggelige familie sa at Penny kunne bli igjen der oppe ble det sånn. Så vi kjørte den lange veien nedover uten hund.
Rapportene fra Umeå tyder på at Penny koser seg, hun bor hos Lenas sønn og svigerdatter sammen med en annen flat og en curlie og stortrives.

Og hun møter Frille hver dag!

Tusen takk til alle i Umeå for maken til gjestfrihet har vi ikke opplevd. Lena og familie, Bo, Frille og familie, Inger Johanne Stockinger og ansatte på hennes veterinærklinikk. Maken til hyggelige og gode folk skal du lete lenge etter.

Neste uke reiser jeg på ferie til Spania, men uken etter kommer Penny hjem, forhåpentligvis med mange små hemmeligheter i magen sin.

Det tok ikke lang tid før de fant tonen
Frille etter ettersøk. Bildet er stjålet fra Facebooksiden til Bo

Lena kommer - og "foting"

Lena Hägglund hadde vært og dømt flatter på retrieverklubbens utstilling i Østfold søndag. Penny var påmeldt, men mens dommeren fra Umeå var i Østfold var Penny i Umeå. Mandag morgen ble Lena hentet på flyplassen, vi kjørte hjem til henne og fikk en fantastisk lunsj før det var tid for "foting". Og for noen bilder. Lena Hägglund er en fremragende fotograf. Etter fotinggen ble det tid til fika, en svensk tradisjon som jeg synes vi bør adoptere.

Nå venter jeg bare på nye bilder av Frille også!

Ett av de fine bildene av Penny

Den lange reisen

Vi skulle reise langt - og det var viktig for oss å komme til rett tidspunkt. Denne gangen oppdaget jeg løpetiden veldig tidlig, allerede en søndag. Jeg var i Nice til onsdag og det var først onsdag hun begynte å blø, så den onsdagen lurte jeg på om hun var på dag 7 eller 10. Jeg tok en tur på veterinærhøgskolen og fikk beskjed om at riktig parringstidspunkt ville være lørdag og mandag. Når jeg i tillegg fikk samme beskjed av veterinærer som ble kurset i ultralyd satset jeg på at det var riktig. 
Fredag ettermiddag startet den lange reisen til Umeå, for det er langt. Heldigvis kunne mamma være med meg, og fulle av forventninger og veldig spente kjørte vi i vei. Ikke bare var det første gang for Penny, men det var også første langtur med el-bil. Spennende det også.

Vi hadde planer om å komme oss til Gävle i løpet av fredagen, men vi stoppet i Arboga utenfor Ørebro. der var det lading av både bil og to- og firbeinte. 
Tidlig neste morgen bar det i vei og ved seks tiden om kvelden var tiden inne for å møte Frille. Og det tok ikke lang tid før Penny og Frille fant tonen, men det var nok litt tidlig, Penny var ikke helt klar.

Men lystne var de - både Penny og Frille


Vi bestemte oss for å forsøke igjen neste dag og neste dag og neste dag. Det var nok bare å innse at vi hadde kommet altfor tidlig.