31. jan, 2019

31. januar: Nå vet vi mer

Nyskjerrigheten tok overhånd og i dag var vi på Lillestrøm dyreklinikk for å få svar. Først ultralyd, den viste stor aktivitet og sterke hjerter som slo - hodene ble målt og de var ca 22 millimeter. Veterinæren hadde en tabell, riktignok ikke for flat, men for golden og labrador, og utfra den skal valpene fødes om 13 dager.  Vi forsøkte å se kjønn på valpene, men det var bare en som viste seg frem og det var en gutt 

Så var det tid for røntgen, og vi ble nok litt overrasket når vi bare så fire skaller og sannsynligvis en til som hadde gjemt seg bak en velfylt tykktarm. Det vil si fem valper.  Men jeg har en magefølelse på at det er seks, så da får vi se da - hva som stemmer røntgen eller magefølelsen. Uansett - vi tar i mot de som kommer.

Men egentlig er det veldig greit å vite at vi ikke venter et altfor stort kull, alt blir litt enklere da. Det blir mer tid til kos og mye mindre jobb, og Penny blir forhåpentligvis ikke så veldig sliten.

Penny har lagt på seg fem kilo, det er mer enn 17 prosent, men hun bærer vekten med verdighet. Hun er fortsatt aktiv, elsker å gå på tur, og koser seg i snøen. I går var hun på trening med en del søsken og hentet villig dummiene. Men farten er ikke helt som før, det skulle nå egentlig også bare mangle med fem kilo ekstra å dra på.

Penny har tatt foreldrepermisjon fra all innetrening. Synes det er greit å holde henne unna der hvor mange hunder samles inne, men håper vi kan få med oss en utetrening til før hun blir så tung at hun ikke orker noe.
Men nå og de neste ukene er det Penny som er sjefen i huset, det er hun som bestemmer hvor lange turene blir. Det er hun som bestemmer om det skal hentes dummier. For Penny blir det "selvbestemt apport" en periode fremover.
Og vi andre, vi er heretter Pennys serviceapparat.